EN NY OG MODERNE FISKEBÅT VAR KOMMET TIL EGGESBØNES
I 1915 kom en splitter ny og moderne fiskebåt til Eggesbønes, som fikk navnet EROS. Den ble bygd ved Bolsønes skipsbyggeri rett utenfor Molde. Seks karer på Eggesbønes gikk sammen om å kjøpe båten. I ettertid er det dog Peder Eggesbø, Lars Eggesbø og Kornelius Pedersen man regnet som de aktive eierne. Noen år senere kom også Johannes Eggesbø, broren til Peder, inn som aktiv reder. Eros, som var 48 fot lang og hadde en motor på 22 hestekrefter, ble bygd i ei tid da det var stor optimisme blant fiskerne i Herøy og ellers langs kysten. Lett å få lån i bankene og folk såg optimistisk på fremtiden. Det er også verdt å nevne at fisket gikk gjennom en teknisk revolusjon tidlig på 1900 tallet. Motoriseringa av fiskeflåten på Sunnmøre ble i hovedsak gjennomført fra 1904-1916. Overgangen til motordrift markerer det største omskiftet og det største fremskrittet som har vært i fiskeriene. Eros, som hadde en lastekapasitet på 200 hektoliter, drev fra første stund fiske med garn etter sild og torsk. Om sommeren dreiv dei med linefiske på bankane. De første årene båten var i drift var det utrolig gode år med godt fiske og det sammenfalt med veldig gode priser på fisken. Etter noen gode år kom det noen veldig dårlige år etter 1. verdenskrig. fiskeriene og fiskerne var trolig den næringa og yrkesgruppa som ble hardest ramma av krisene i mellomkrigstida. Eros fikk selvfølgelig også merke de harde tidene. Til tross for økonomisk trange tider for Eros ble det alltid satt av litt penger til nyinvesteringer. Det var også flere år der det var vanskelig å finne torsk. Eros – rederiene hadde tidlig planer om å prøve andre fiskefelt og fangste på nye fiskeslag. For å kunne gjøre dette måtte dei forlenge Eros og sette inne større motor. I 1931 satt dem inn en ny motor på 50 hestekrefter – omtrent det dobbelte av den dei skifta ut. Et konjunkturomslag gjorde at tidene ble bedre rundt midten av 1930 årene. Næringen utviklet seg når det gjaldt både fangst, foredling og organisering. 1936 ble eros forlenga til 61 fot og fikk blant annet nytt overbygg. Dei påkosta seg sildenot som ble brukt til å fiske sommersild, og dei dreiv også håbrandfiske som gjorde at Eros nå hørte til den havgående fiskeflåten. Under 2. verdenskrig ble det så klart tyngre tider. Tyskerne la opp strenge regler for hvordan fisket skulle foregå, og var nådeløse på dette. Tyskerne rekvirerte også mange fiskebåter og brukte dem i krigstjeneste. Eros rederiet var heldige og hadde fått beholde båten under krigen så det tok ikke lang tid før fisket var oppe og gikk slik som det gjorde før krigen. I 1947 satte eros inn en ny og sterkere motor – en Wichmann på 120 hestekrefter. Dette gjorde at Eros kunne gå lenger til havs. Det var et steg i riktig retning mot helårsdrift. Tidlig i 1950 årene begynte eros-rederiene å legge planer for kjøp av ny båt. Etter å ha hatt Eros i over 40 år solgte de den i juni 1956 til et rederlag i Haram. Aas båtbyggeri på vestnes fikk oppdraget med å bygge «Ny-Eros».
NY BÅT, GENERASJONSSKIFTE OG NYTT FISKERI
En fin sommerdag i 1956 ankom Ny-Eros Eggesbønes. Mange folk hadde møtt opp på kaia for å ta imot den nye fiskebåten, og den ble omtalt som en førsteklasses båt både utvendig og innvendig. Ny-Eros var utstyrt med det nyeste og mest moderne av instrument og andre hjelpemiddel. Lastekapasiteten var 900 hektoliter. Den 72 fot store båten var utstyrt med en Brunvoll-motor på 220 hestekrefter. I de første åra fortsatte eros med driften slik som før. Båten var hjelpefartøy i vintersildfisket, og dei dreiv med fangst av makrellstørje. Ny-Eros ble også brukt til å føre brisling og musse fra fjordene i Trøndelag til hermetikkfabrikkene på Moltu og i Fosnavåg. Dei dreiv også etter håbranden og sleping av notbåter på forfangstsilda. I desember 1958 døde Peder Eggesbø, bare 64 år gammel. I april 1959 overtok Johannes Bjarne partene til mor og søstera si, Berta. Samtidig tok han over parten til onkelen sin, Johannes Eggesbø, som hadde eid ny-eros sammen med Peder. Så Johannes Bjarne ble da ene og alene eier av Ny-eros. Senere begynte dog Jakob Eggesbø som maskinist ombord og i 1960 ble han medeier i båten. Da Johannes tok over Ny-eros i 1959 la dei om til mer linedrift. I håbrandfisket var dei vant til å bruke line – drivline, men no ville dei også satse på banklinefiske etter lange og brosme ved Shetland, Hebridene og Island. Det ble dog bare to år med banklinefiske. Lønnsomheten ble mindre og mindre, og dessuten var det fysisk hardt og svært slitsomt fiskeri.
FRA LINE TIL TRÅL - KRAFTBLOKK
I 1961 valgte Ny-Eros rederne å gå over fra line til trål. Det skulle vise seg å være et klokt valg. Det var ingen ombord som hadde erfaring med trål så det gjaldt å få tak i trålfolk som hadde erfaring og var dyktige. De fikk ombord nye dyktige trålfolk og satte deretter kursen mot Egersund for å ta ombord en trål. Så startet Eros å tråle etter augepål og annen industrifisk på Fladen grunn. Dei fikk mange laster og tjente gode penger. Året etter, i 1962, skaffa dei seg tobistrål og begynte å fiske på Doggerbank og Vestbanken. Trålinga etter augepel foregikk på høsten, og om våren ble det tråle etter Tobis. I 1963 hadde flere båter begynt å tråle etter sild og makrell i Nordsjøen. Ny-Eros rederne synes dette var interessant og ville prøve det. Dei kjøpte pelagisk trål, og sammen med herøybåten «leinebjørn» begynte dei med partråling etter sild og makrell. Tidligere på året hadde ny-eros blitt forlenga fra 72 til 81 fot og fått økt lastekapasiteten fra 900 til 1200 hl. I tillegg fikk dei radar ombord. Det var mye nytt som skjedde i fisket på denne tiden. Islendingene var tidlig ute med å skaffe seg kraftblokk og ringnot, og man såg hvor mye mer lettvint det ble å fiske. Med kraftblokk om bord kunne nota kastes direkte fra hovedbåten, og blokka overtok det tunge slitet med å få nota inn igjen. For fiskerne kjentes det som å komme til himmelen. Ny-eros ville selvfølgelig også komme i gang med dette, men ingen av dem ombord hadde noe kunnskap om kraftblokk. Så dei måtte til Island for å skaffe seg kunnskap. I august 1965 fikk Ny-Eros kraftblokk, og det ble samtidig kjøpt ringnot. Dei begynte da å fiske etter sild og makrell i Nordsjøen på sommeren og høsten, også var det storsildfiske om vinteren. Dei gikk flere gode år i vente, og første året fikk de til sammen 90 000 hektoliter. Det tok ikke lang tid før de innså at båten nå var for liten. Så de slo raskt til når ringnotsnurperen Uksnøy kom til salgs i 1967. Ny-eros var lett å selge.
FRA TRE TIL STÅL
Den nye båten var den første stålbåten til rederiet, og den holdt fram samme driftsmønsteret som den gamle etter den var blitt utstyrt med kraftblokk og ringnot. Om vinteren var Ny-Eros på storsildfiske, og resten av året fiska dei etter sild og makrell i Nordsjøen og ved Shetland. Ny-Eros gjorde hverdagen både enklere og tryggere for mannskapet, og fisket ble mer effektivt. Ikke lenge etter det hadde blitt vanlig med kraftblokk ble sildepumpe tatt i bruk, og dermed ble det også etter hvert slutt på å håve fisken over bord. Med tanke på konsumfiske etter sild og makrell måtte en nå finne frem til kjøleteknikker som gjorde at en kunne ta bedre vare på råstoffet. Etter hvert fikk flere og flere satt inn isolerte kjøletanker med kjølemaskineri og teknologi som sirkulerte vannet i tankene, også mens fangsten låg i sjøen. Denne teknologien ble kalt RSW. Ny-Eros fikk installert dette i slutten av 1960 – årene og kunne dermed levere mer av fangstene til konsum. Etter hvert viste det seg at Ny-Eros begynte å bli for liten. Så bare ett par år etter de hadde kjøpt båten solgte de båten til et rederlag i Sør-Afrika. Dermed ble det ny båt på rederiet. Også denne nye ringnotsnurperen fikk navnet Ny-Eros. Båten som ble levert i 1970 lastet 4200 hektoliter, omtrent det dobbelte som den forrige. Maskinen var på 800 hestekrefter. På denne tiden var det stor økning i loddefisket ettersom silde- og makrellfisket ble sterkt regulert på grunn av overfiske. En av grunnene til at eros-rederne skaffa seg en større båt var at det var helt avgjørende å ha stor lastekapasitet for å delta og være effektiv i loddefisket i Barentshavet, som hadde blitt veldig viktig å være en del av for ringnotflåten. Loddefisket var med på å berge den norske ringnotflåten etter kollapsen i sildebestanden og alle reguleringene på sild og makrell. Det ble den ene gode loddesesongen etter den andre i perioden 1970-1984. Eros fikk på denne tiden bygd shelterdekk over Ny-eros. En av grunnene til at de valgte å gjøre det var at det ville være tryggere å være ombord i båten. Det vart også bestemt at båter med shelterdekk fikk lov å laste 500 hektoliter mer. Det var jo så klart en fordel. Lastekapasiteten økte da fra 4200 til 7000 hektoliter, og maskineffekten fra 800 til 1200 hestekrefter. Fra midten av 1970 tallet skjøt kolmulefisket fart. Dersom en skulle være med på dette fisket måtte en ha en stor båt med kraftig maskin, både med tanke på selve fisket og at fangsten ofte måtte føres over lange avstander. Eros rederne ville være med å utvikle kolmulefisket videre og bestemte seg for å skaffe seg en ny og større båt som var bygd med tanke på kolmulefisket.
NOE DU LURER PÅ?
KONTAKT OSSEROS - KOMBINERT RINGNOTTRÅLER OG PELAGISK SNURPER
Ringnotfartøyene som ble bygd på slutten av 70 årene, var spesialbygde også for kolmuletråling, blant annet ved å tverrstille akterenden – på dei vanlige ringnotbåtene var den rund. Eros var et slikt fartøy. Ene halvparten av Eros ble bygd i Horten, og den andre delen i Sandefjord. Der ble de to seksjonene satt sammen. Eros ble døpt og overlevert rederiet i september 1978. Denne båten lasta 10 000 hektoliter, og var utstyrt med en MAK – maskin på 3000 hestekrefter. Eros var en av dei største og best utstyrte fiskebåtene i landet på denne tiden. Det ble også innført skiftordning for mannskapet med en periode om bord og en periode på land. Eros var første fiskebåten i Herøy som fikk i stand en slik ordning. Det er rart å tenke på at den første båten med Eros navnet som ble bygd rundt 60 år før denne, hadde en lastekapasitet på 200 hektoliter og en maskin på 22 hestekrefter. Dette sier noe om den massive utviklinga. På slutten av 1970 året var det loddefisket i Barentshavet og dei nordlige delene av Norskehavet som ble det viktigste fisket for ringnotflåten etter at silden og makrellen var overfisket. Rederiet hadde denne Eros helt til 1997. Dette skulle vise seg å bli en veldig suksessrik periode. Kombinasjonen ringnotfiske og kolmuletråling ble en gulloppskrift. Fra 1979-1985 var Eros toppbåten i kolmulefisket hvert år. Kolmulefisket var fritt gjennom hele 1980-årene og langt inn i 1990-årene. Fra 1984 ble fisket etter norsk vårgytende sild åpnet for første gang for rignotflåten. Dette fisket ble etter hvert svært viktig for ringnotflåten. Det ble en ny gullalder. I dem 20 åra rederlaget hadde denne Eros tjente de hele tiden gode penger på båten. Det ga de økonomisk frihet til å både kjøpe kvoter og å bli deleier i flere båter, og dessuten satse på land. I oktober 1998 begynte Per Magne Eggesbø som daglig leder i rederiet. Johannes Bjarne ønsket avløsning, men lovte samtidig å være en god støttespiller og hjelpe til når det var bruk for det.
NYTT FLAGGSKIP I RINGNOTFLÅTEN
Høsten 1996 kontraherte Eros-rederlaget en ny båt. Etter planen skulle den nye Eros overleveres i oktober året etter. Det var flere grunner til denne satsningen. Rederiet trengte en større og mer moderne båt for at fisket skulle bli mer effektivt. Eros - rederne hadde nå sikret seg en basiskvote på 650 tonn, som var det som var maksimalt oppnåelig for et ringnotfartøy. Rederiet hadde gjennom flere år jobbet målrettet for å skaffe seg flere kvoter, og hadde lykkes med dette. Det var jo også en viktig grunn til å skaffe seg en ny og større båt. Dei fikk høsten 1996 innvilget en søknad hos Statens Fiskebank om kontraheringstilskudd til å bygge ny båt. Dette viste også at Statens Fiskebank hadde troen på satsningen til rederlaget for det var trangt å komme gjennom dette nåløyet. Da det nye flaggskipet i Herøyflåten kom hjem til Eggesbønes helt oppunder jul i 1997, var det mange som kom ombord for å se nærmere på båten. Dette var virkelig kremen av en fiskebåt, og på mange måter et teknisk vidunder. Man hadde ikke sett lignende på Sunnmøre i hvert fall. Den nye båten hadde fått nye motorer og en slankere linje som vitner om at høy fart var noe redelaget prioriterte høyt. Det ligger god økonomi i å kunne komme fortere frem til losseplassen, og deretter komme seg raskt tilbake til fiskefeltet. Båten hadde også fått en ny etasje som ga rundt to meter fribord ved last. Dermed kunne båten drive fiske i nesten allslags vær, og samtidig være en trygg og sikker plass for mannskapet. Båten hadde det beste av fiskeletingutstyr og elektroniske hjelpemidler. Båten en lastekapasitet på rundt 2000 tonn. Årene fra da Eros var ny i 1998 og utover var gode år for ringnotflåten. I avisoverskriftene var det ikke uvanlig at ordene «gullår», «jubelår» og «kronår» ble brukt. Stadig mer av den pelagiske fisken gikk til konsum, og dette var selvsagt med på å øke lønnsomheten i ringnotflåten. 2003 var et svært godt og aktivt år for Eros. I Januar skrev Fiskaren at mannskapet kunne juble hele vegen hjem fra Barentshavet. Fangsten på 2000 tonn med lodde var verdt rundt 2.7 millioner kroner. Eros brukte bare to kast på denne fangsten. 2000 tonn var både full last og utgjorde så og si hele loddekvoten på 2080 tonn som eros hadde denne vinteren. Helt siden det norske kolmulefisket startet i 1970 årene, har Eros vært på toppen over dei båtene som har levert mest kolmule.
EROS - DEN SJUENDE I REKKA
I oktober 2010 tegnet Eros-rederne kontrakt med Larsnes Mek. Verksted om bygging av en ny Eros. Båten skulle leveres juni 2012. Da dei fikk Eros i 1998 var dei enige om at båten var blant dem beste i si klasse. Men utviklinga går sin gang og nye ideer dukker opp, og man får lyst å investere i noe som er bedre. Dette har alltid vært et grunnprinsipp hos Eros-rederne. Hovedfokus for denne båten ble å bygge et fartøy som skulle stå sterkt i konkurransen om å få oppdrag fra Havforskningsinstituttet. Eros var tidlig ute, i 2007, med å skaffe seg innsatt senkekjøl som gjorde at båten ble attraktiv å låne for Havforskningsinstituttet. Men etter hvert var det flere som satt inn senkekjøl og konkurransen om å få slike oppdrag ble stor. Så denne nye Eros designes også med tanke på havforskning. Det var nødvendig med laboratorium og kontorfasiliteter av en helt annen standard enn det som var i den gamle Eros. I november 2012 ble den nye Eros levert fra Larsnes mek. Verksted. Dette var den sjuende båten i rekka til rederiet fra 1915-2012. 17. november 2012 ble båten døpt på Mjølstadneset i Herøy av gudmor Beate Remøy Eggesbø. Rederlaget hadde invitert til åpen båt, slik tradisjonen er i Herøy. Mange folk kom for å se. Det var lett å se at det va et fiskefartøy i en klasse for seg selv. Selv om det på fiske var vanlig med et mannskap på ti eller elleve hadde båten allikevel lugarplass til minst 30 personer. Tanken bak var at en ønsket å stille sterkt i konkurransen om å få oppdrag fra Havforskningsinstituttet. Nyebåten var utstyrt med både våtlaboratorium, algelaboratorium og tørrlaboratorium, også var det flere kontor i et nedsenket område på brua, som havforskerne også kunne benytte i arbeidet sitt. Eros var en av dem første båtene i ringnotflåten som hadde overbygd notbinge. Det gjorde at mannskapet kunne arbeide under tak, og at håndteringen av nota kunne foregå under full belysning inne i notbingen. Det gjorde arbeidet for mannskapet lettere, og bidro til en tryggere og mer trivelig arbeidsplass. Dei valgte også et nyutvikla notleggingsystem for overbygd notbinge. Dette fullautomatiserte leggingssytemet gjorde selvsagt arbeidet til mannskapet lettere og tryggere. Eros hørte på mange måter til en helt ny generasjon av pelagiske fartøy, spesielt innenfor miljø- og driftsteknologi. For å få best mulig driftsøkonomi ble Eros utstyrt med et hybrid fremdriftsystem. Det gjorde at dei både kunne kjøre dieselelektrisk og dieselmekanisk, eller en kombinasjon av begge. Eros var det første fiskefartøyet som fikk miljøsertifiseringen «green Passport». Denne sertifiseringen er et bevis på at det er benyttet miljøvennlige stoff og materialer under hele byggeprosessen. Denne båten drives fortsatt den dag i dag.
